fredag 4. mai 2012

Ut på tur #16: Hallénparken

Forrige ukes tur fant ikke sted i forrige uke, men på tirsdag. Da var det 1. mai, Erlend hadde fri og med sol fra skyfri himmel lå alt til rette for en herlig turdag. Grunnen til at vi ikke dro på tur i forrige uke, var at det var så mye annet som skjedde at jeg ikke hadde hverken tid eller krefter til det. Etter den spesielle torsdagen med TV og tale, som dere kan lese om i forrige innlegg, og Landsmøtet til Ungdomsgruppen i Kreftforeningen i helgen, var jeg fremdeles sliten på tirsdag. Turen gikk dermed til nærmeste park for en dag med sol, aviser, radio og grilling. Aaaah, så godt det er å få senket skuldrene ordentlig en gang i blant.



Veldig klar for sol! Det var ikke helt sommervarmt enda, og pga polynevropatien som jeg sliter med i fingre og føtter etter cellegiften, var det ikke varmt nok for meg til å ta av så mye klær (inkludert sokkene, hehe).



Fine vårfarger













Grillmester Erlend



Årets første grillings! Herlig.

Det var en sånn dag hvor man legger bort alt man burde og kunne gjort og bare er til, uten å se på klokka eller stresse med noe som helst. Jeg er helt avhengig av sånne dager innimellom for å kunne klare å fungere ellers. De gjør så godt for kropp og sinn!

Ellers kan jeg informere om at legen har ringt og røntgenbildet ser helt fint ut. Han kunne ikke se noen forstørrede lymfeknuter, som er et veldig bra tegn. Men nattesvetten har ikke gitt seg, så han skal sette meg på hormonpiller for å få litt østrogen i kroppen min (østrogennivået er nesten på null på grunn av all cellegiften). Da skal plagene forhåpentligvis gi seg. Dessuten er det også greit å ha litt østrogen i kroppen med tanke på benskjørhet (det kvinnelige skjelettet begynner å brytes ned ved lave østrogennivåer, og det er litt tidlig i en alder av 25). Så da får vi bare krysse fingrer for at nattesvetten er hormonelt betinget, og snart er borte. Hvis ikke skal jeg kontakte ham igjen, slik at vi kanskje kan framskynde ct-bildene som skal tas i juni. Selv er jeg veldig lite bekymret for dette. Jeg føler endelig at jeg begynner å få et liv igjen, og jeg orker ikke å la kreftbekymringer oppta mer av hverdagen min nå. Nå vil jeg heller fokusere på livet og det som er friskt. Jeg er kreftfri inntil det motsatte er bevist!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar