tirsdag 31. juli 2012

Stakkars Erlend (Erlends tittelforslag)

- Hva er det, Anniken? Du virker nedfor.
- Jeg er bare så lei. Av alt.
- Hvorfor det? Du pleier jo å klare å se noe positivt i det meste.
- Ja, men ikke alltid. Ikke nå, Erlend. Jeg kan ikke alltid være sterk. Jeg er bare et vanlig menneske.
- Da skal du slippe å være svak alene.

Og så lå jeg i armene hans og deppet til jeg sovna. Det er mange faser man skal igjennom etter en kreftdiagnose. Da jeg var syk brukte jeg all energien min på å overleve. Da jeg var nylig ferdigbehandlet gikk energien min på å stable meg på beina igjen. Nå står jeg oppreist, om enn noe ustødig, og tiden for refleksjon er tydeligvis kommet. Å reflektere over tre år med kreft er ikke trivelig. Så innimellom blir jeg både lei og lei meg. Da er det godt å slippe å være alene.

søndag 29. juli 2012

Ut på tur #28: Holum

På Sørlandet har jeg en venninnegjeng som jeg gjerne skulle ha truffet litt oftere. Vi bor alle spredt i inn- og utland, så det er vanskelig å få samlet absolutt alle i feriene. Men i år fikk vi til det (vanligvis) umulige, for tredje helga i juli kom alle ni hjem for hyttetur med jentene. Siden ingen hadde en ledig hytte til helga vår, tok vi hytteturen hjemme hos foreldrene til ei venninne i Holum. Vi overnattet fra lørdag til søndag og hygget oss på høyt nivå.


Sørlandet på sitt beste: Sol, grill og gode venner.


Jeg, et par venninner og skjerfet mitt i sola. Puh, så varmt! Men også nødvendig siden huden i strålefeltet ikke kan soles på enda et halvt år. Kanskje en idé å snart investere i et sommerlig sjal eller noe annet som er litt lettere?

Det kjentes ganske stort å kunne være med på noe så normalt som et venninnetreff igjen. Jeg har jo vært på venninnekvelder flere ganger tidligere, men ikke i dette omfanget med overnatting og det hele. Jeg var på forhånd litt spent om kroppen min ville tåle det, men det skulle vise seg at jeg var i storform! Jeg måtte riktignok spørre om det var greit om vi kunne droppe å ha anlegget på full guffe hele kvelden (blir så fort sliten av mye støy), og da det var helt greit kunne jeg holde ut lenge. Jeg var faktisk oppe til halv tre på natta! Det er nokså ekstremt for meg for tiden, men det var så trivelig at det var umulig å gå og legge seg. Da jeg kom hjem brukte jeg tre dager på å komme meg på beina igjen, men det var det absolutt verdt. Dette var definitivt et av sommerens høydepunkter.

onsdag 25. juli 2012

Ut på tur #27: Trondheim

Rett etter kontrollen i forrige uke dro vi til Erlends hjemby, Trondheim. Det er nokså nøyaktig ett år siden jeg var der sist. Da hadde jeg nettopp fått bekreftet tilbakefallet, og vi brukte de siste dagene før behandlingen startet på å hygge oss i bartebyen. Denne gangen hadde vi heldigvis med oss langt triveligere nyheter.

Jeg har ikke fått vært så mye i Trondheim som jeg ønsker, på grunn av kreften (jeg har jo hatt kreft to ganger i løpet av de to-tre årene vi har vært sammen). Denne turen hadde derfor ett overordnet formål: å være sammen med Erlends familie.



Trøndersodd hjemme på kjøkkenet hos bestemor.



Innimellom alle familiebesøkene fikk vi tid til en liten shoppingrunde. Jeg finner alltid så mye fint i Trondheim! De har butikkene fulle av alt som er utsolgt i Oslo. Her har jeg kapret meg et par kule sko, som i tillegg er supergode å gå i. Bra kombinasjon, for etter behandlinga får jeg så lett senebetennelse i beina.



Vi spiste sunn, fresh, økologisk fast food på Persilleriet. Det smakte fantastisk! Det finnes et utsalg på St. Olavs Hospital også. Altså har både pårørende og ansatte ved sykehuset tilgang til noe annet enn Narvesenboller etter at kantina stenger. Dessuten har pasientene mulighet til å kjøpe seg noe sunt og næringsrikt de dagene sykehuskjøkkenet får det for seg at for eksempel pølser og cookies er et verdig måltid å servere på en cellegiftavdeling (Oh yes, det skjedde mens jeg var innlagt. Tragisk). En idé for sykehusene i Oslo å satse på noe lignende?



Økologisk is med spennende smak av safran og pinjekjerner fra Reins Kloster i Rissa.




Grå sommer over Lykkens Portal og de gamle trebygningene langs Nidelva.



Erlend lot ikke regn og kulde stoppe ham fra å nyte sommeren utendørs på verandaen.  "Trivelig", sa han. "Iskaldt", sa jeg. Sørlendingen i meg skrek på dette tidspunktet etter sol og varme.


Til tross for labert sommervær hadde vi det veldig fint de dagene vi var i Trondheim. Nå må helsa holde slik at det ikke blir så lenge til neste gang.


lørdag 21. juli 2012

Lyst til å teste ut en app?

I april skrev jeg om Oslo Health Challenge og om utviklingen av en app som skal lette kreftpasienters hverdag. Nå holder appen på å bli realisert, og gjengen som utvikler den (deriblant Erlend) trenger en pilotgruppe til utprøving av konseptet fra midten av august. Kort sagt skal den fungere som en slags hjelpesentral for daglige gjøremål. Da jeg var syk var det utrolig mange som sa at vi bare måtte si i fra dersom vi trengte hjelp til noe. Og vi trengte hjelp med alt fra matlaging til innkjøp til henting/bringing på sykehuset til husvask - men vi fikk oss liksom ikke til å spørre om det. I etterkant ser vi at det ikke var særlig smart å skulle klare alt selv, men der og da virket det så voldsomt å forstyrre andre i hverdagene sine for å ta seg av oss. Heldigvis var det noen som plukket opp at vi slet og kom oss til unnsetning, men ikke alle er så heldige. Det denne appen gjør er at hver gang noen sier "bare si i fra hvis jeg kan hjelpe til med noe", kan man invitere dem til å laste ned appen og så organiserer den tilbudet og etterspørselen etter hjelp. Hvordan den fungerer i detalj får dere vite dersom dere ønsker å være med i utprøvingsperioden. Appen er helt genial, og jeg skulle virkelig ønske den var utviklet og tilgjengelig da jeg var syk. Er du interessert kan du lese mer på UG sine nettsider.

torsdag 19. juli 2012

Ut på tur #26: Bjølsen

Jeg kommer tilbake til Nordlandsturen og Idrettsuka etter hvert, og hopper dermed rett til tur nummer 26 som var i forrige uke. Det var en av dagene før dagen (les: kontrollen). Jeg var så spent og nervøs at jeg ikke klarte å gjøre de helt store sprellene. Vi bestemte oss dermed for å gjøre noe enkelt og hyggelig, og satte kursen mot en café vi hadde hørt mye bra om:


Mat & Mer på Bjølsen


Caféen har fokus på kvalitet, nærhet og økologi når det kommer til valg av råvarer. Det er det tydeligvis flere enn oss som setter pris på, for da vi kom dit var det kø utenfor av folk som ventet på at de skulle åpne.



Vi benyttet ventetiden til å nyte en liten forrett av sommerens goder.



Inne fant jeg en bok av en vittig type som heter Dag Evjenth: "Sitt ikke inne når alt håp er ute". Jeg likte den veldig godt, og den hadde gode, morsomme ord om enhver anledning. Anbefales!



Erlend spiste en fantastisk god fetaburger.


Dette var en café vi likte veldig godt. Vi kommer garantert til å dra tilbake dit. Har dere Oslokjennere flere gode caféer å anbefale oss?


torsdag 12. juli 2012

På vei tilbake til livet

I dag har jeg vært på kontroll, og det gikk bra! For en enorm lettelse. CT-bildene så veldig fine ut. Arrvevet som er igjen etter svulstene er delvis uforandret og delvis redusert. Det kan jo ikke bli bedre enn det! Nå er jeg glad, lykkelig og som vanlig skikkelig utladet etter de gode nyhetene. Jeg har allerede sovet et par timer, og det skal bli mange flere til natta.

For første gang siden jeg var ferdigbehandlet har jeg turt å tenke tanken om jeg kanskje er ferdigbehandlet for godt. Legen sa at når jeg har kommet meg igjennom en stamcelletransplantasjon og ikke fått tilbakefall de første månedene etterpå, lover det godt for veien videre. Kanskje har jeg nå et helt liv foran meg? Så rart og oppløftende å tenke på.



November 2011: Et skrekkelig bilde fra en skrekkelig tid. Her er jeg på isolatet, nylig transplantert og med 5 kg oppsamlet væske i kroppen (det er derfor jeg ser så oppblåst ut). Jeg var utkjørt, kvalm og hadde mye smerter. Håper jeg aldri må gå igjennom noe sånt igjen.



Juli 2012: Noen måneder senere er jeg nesten ikke til å kjenne igjen. Her er jeg glad, fornøyd med livet og i vesentlig bedre form. 

Livet smiler til meg for tiden, og tanken på at det fremdeles skal gå oppover herfra gjør at jeg gleder meg til fortsettelsen!


PS Som dere ser har jeg endret bloggmalen. Før hadde jeg et fjell i bakgrunnen, men nå føler jeg toppen er nådd i denne omgang. Bloggmalen jeg har for øyeblikket er bare midlertidig, da jeg har et veldig fint bilde jeg ønsker å bruke (må bare få hjelp med den tekniske biten først).

mandag 9. juli 2012

Feiring av å ha blitt ett år eldre

I går hadde jeg bursdag. Det var så stas! For første gang på mange år våknet jeg med sommerfugler i magen fordi jeg fylte år. Da farmor ringte for å gratulere meg, sa hun: "Dette er en stor dag, Anniken". Jeg sa meg helt enig. Jeg har nemlig ikke tatt for gitt at jeg skulle bli 26 år, så da føles det ganske kult å oppleve det.

En stor begivenhet er en god anledning for en fest, så jeg inviterte til bursdagskalas. Det ble en ordentlig fin ettermiddag:

Fornøyd bursdagsbarn med kavaler.


Grillmester Erlend i aksjon.


Jeg klarte å blåse ut 25 av lysene på kaka. Det betyr ar jeg har 1 kjæreste, og det passer jo bra.


Jeg blåste så hardt at jeg havnet på gulvet.


Jeg fikk mange flotte gaver. Tenkte jeg kunne viser dere en av dem. Var ikke denne lur? Fikk også verdikupong på "middag" og "sjåfør". Det kan være gavetips/ønsketips til noen som trenger det. Hvis dere lurer på hvorfor bildet er feil vei, er det fordi dataen (nok en gang) har klikka, så jeg ikke får snudd det. Pengene jeg fikk til bursdagen skal brukes til ny laptop. Det trengs sårt, og jeg gleder meg vilt til å bli kvitt det rælet jeg sitter med i fanget nå!

I det hele tatt var det en utrolig fin dag som ble feiret som seg hør og bør. Takk til alle som hjalp til på alle mulige måter. Jeg hadde aldri klart å stelle i stand noe sånt uten dere.

Da jeg kom hjem kollapset jeg helt. I tillegg til å feire bursdagen min i helga, har jeg vært på idrettsuka i regi av UG den siste uka. Den uka var utrolig gøy, men også utrolig slitsom for en sliten kropp. Så da bursdagsfeiringa var over, var det helt slutt på kreftene. Dagen i dag har dermed blitt brukt på å ligge på sofaen og slappe av. Det har vært ordentlig balsam for sjelen, og nå kjenner jeg pila så vidt begynner å peke oppover igjen.

Kontrollen, som egentlig skulle være i morgen, er blitt flyttet til torsdag. Foreløpig velger jeg å ikke tenke så mye på den. Akkurat nå er jeg opptatt med å kjenne på hvordan det er å være 26 år, og det føles bra!


onsdag 4. juli 2012

Prosjektlansering: Sjukt Sprek

Jeg har snakket en del om et treningsprosjekt jeg det siste halve året har vært med Ungdomsgruppen i Kreftforeningen å utarbeide. 30. desember 2011 var jeg ferdig stamcelletransplantert og bestrålt, 17. januar 2012 hadde prosjektgruppa sitt første møte. Jeg var så sliten etter behandlinga at jeg måtte ligge på en matte på gulvet mens vi utarbeidet de første linjene for treningstilbudet, men jeg brant så inderlig for å få det i gang at jeg måtte bare være med. Derfra har både formen min og ambisjonene våre for prosjektet steget, og jeg er så stolt over å endelig kunne presentere det vi har jobbet så hardt for de siste månedene:


Sjukt Sprek er navnet på et nytt treningstilbud for unge kreftoverlevere. I første omgang kjøres det som et pilotprosjekt i Osloområdet fra høsten 2012. Året etter skal det utvides til hele landet. Vi skal trene sammen to ganger i uka mot et årlig felles mål. Målet for 2012/2013 er å bestige Galdhøpiggen. Underveis skal vi ha det utrolig kult sammen. Jeg kan nevne stikkord som klatring, svømming, sirkeltrening, padling, Oslo Marathon, sponsede treningsklær og idrettskjendiser som gjestetrenere. Ta en titt på prosjektets blogg www.sjuktsprek.no og les mer om hva det går ut på. Bloggen skrives og drives av meg, så jeg blir veldig glad om dere legger igjen en kommentar om hva dere syns om prosjektet mens dere er der inne.

Har du lyst til å være med? Eller kjenner du noen som du tror kunne tenke seg det? Til høsten 2012 søker vi unge kreftoverlevere i Oslo og omegn som er ferdigbehandlet for sin kreftdiagnose, eller kronikere som anbefales å være i fysisk aktivitet. Man må i utgangspunktet være mellom 15-35 år. Man trenger ikke å være i god form, men man må ha lyst til å bli det. Det er et krav at man er selvhjulpen, og i god nok form etter kreftbehandlinga til at det er forsvarlig å være med i en slik gruppe. Hvis man er nylig ferdigbehandlet anbefaler vi at man spør legen om han/hun råder en til å bli med på denne typen gruppetrening. Prosjektet begrenser seg ikke kun til de som er i en rehabiliteringsfase – vi vil ha med alle som vil! Så hvis man er ferdigbehandlet for mange år siden, men allikevel kunne tenke seg å komme i bedre form og bli kjent med andre unge kreftoverlevere som er glade i fysisk aktivitet, er de også selvfølgelig hjertelig velkomne.


Send en mail til sjuktsprek@gmail.com dersom du har spørsmål om prosjektet eller har lyst til å melde deg på.


Dette blir sjukt gøy!