torsdag 22. mai 2014

Å leve et liv

Jeg fikk en e-post i dag hvor avsenderen skrev at hun håpte grunnen til at jeg ikke blogget så mye for tiden er fordi jeg er opptatt av å leve livet. Det er helt korrekt! Og intet annet enn et sunnhetstegn. Jeg er på vei oppover nå, får mer og mer energi og kan gjøre mer av det jeg ønsker og vil. Og høyt på "to do"-lista mi står:

1. Trening
2. Venner og familie
3. Kreftsaken

Det virker kanskje litt spesielt å sette trening øverst, men uten trening blir fatiguen og vondtene i kroppen verre. Ingen trening betyr altså mindre energi og mer smerter. Trening fungerer som medisin for meg, og derfor kommer fysisk aktivitet først på lista. Venner og familie har alltid vært og vil alltid være en veldig viktig del av livet mitt - med Erlend hovedperson. Og så har punktet "Kreftsaken" dukket opp de siste årene. Mange lurer på hvorfor jeg gidder å bruke så mye av den lille energien min på det, og da henviser jeg til Fugelli: Han sier at når livet røsker i en, må man finne noe som gir livet mening, og som får en opp av senga om morgenen. Kreftsaken gir meg mening og en følelse av at jeg fremdeles "duger", til tross for de plagsomme begrensningene fatiguen setter. Frivillig arbeid tillater meg å styre arbeidsmengden etter formen min, og det fungerer veldig fint. Faktisk fungerer det så fint at jeg er blitt valgt inn i Ungdomsgruppen i Kreftforeningen sitt hovedstyre. Jeg har hatt lyst til å sitte der i flere år, men helsa har hindret meg. I år klaffet det endelig, og jeg kunne huke av et stort delmål på veien tilbake igjen til et funksjonelt liv. Til helga er første hovedstyremøte, og jeg gleder meg veldig til å komme i gang.

Jeg har det bra. Det er så godt å kunne si det, for i alt for lang tid har livet vært alt for tøft. Nå tør jeg å se fremover, nå tør jeg å planlegge, nå tør jeg (så vidt) å tro at jeg kan bli frisk. Det tok meg veldig lang tid å komme hit, men nå har jeg endelig fått trua! Jeg er så ubegripelig takknemlig for at jeg endelig kan tre ut av min egen skygge og leve - ikke bare eksistere.

Nå skal jeg avgårde i et møte for å diskutere jobb til høsten. Livet ordner seg:)


 Foto: Dan Hawk
Foto: Dan Hawk

Hva får dere opp av senga om morgenen?

7 kommentarer:

Anonym sa...

Herlig lesing!
Familie, venner, trening og deltidsjobb får meg opp av senga om morgenen:)
God sommer! LEV VEL
Klem fra Tina F

Anniken sa...

Flott å høre. God sommer og lev vel til deg også:)

Anonym sa...

Hvor ofte har du kontroller nå og hva har du på kontrollene?
Hilsen fra Risør!!!

Heidi Bryhn sa...

Kjære Anniken, for det første så fantastisk fint at det går opp og riktig vei :-) Jeg blir så glad på dine vegne. Jeg har fulgt deg og din blog en stund og det er jeg takknemmelig for. Men....Jeg kunne godt tenke meg å spørre deg om noen ting som er litt mere personlige, kan vi snakke sammen uten at alle ser det? Klem fra meg

Anniken sa...

Hei, Heidi:) Send meg gjerne en e-post: veientilbakeigjen-1@yahoo.no

Anniken sa...

Jeg er på kontroll hver 3. mnd på Radiumhospitalet for å sjekke kreften. Og så er jeg på Rikshospitalet ca hver 3. uke for å sjekke blodprøver/benmarg/gvhd.

danredwing sa...

Hei, dette er Dan Hawk , fotografen av Clover Sunrise bilde i innlegget ditt . Jeg la merke til i dag at du brukte det, og er glad for å være en del av en slik en håpefull historie . Jeg er glad for å høre at du er utvinne og ønsker deg alt det beste !

Legg inn en kommentar