fredag 4. juli 2014

Jobb og camping

I dag er det med stor glede jeg kan annonsere at jeg har fått meg jobb! Eller "jobb". Jeg skal komme tilbake til anførselstegnene, men først skal jeg fortelle hvorfor jeg har valgt å utsette studiene enda litt til.

Da jeg i mai 2010 var ferdigbehandlet for min første kreftrunde, tenkte jeg det skulle bli en fin og enkel start å studere deltid fra og med september. Da ville jeg ha fire måneder å komme meg på, og det tenkte jeg måtte være nok. Da høsten kom og jeg troppet opp på Blindern for å studere det ene faget jeg hadde meldt meg opp i, fikk jeg sjokk; hodet fungerte jo ikke! Mens jeg tidligere kunne sitte med pensum i timesvis uten å ense annet, ble hodet mitt plutselig smadret etter 10 minutter med konsentrasjon. Hvordan i all verden skulle jeg klare å komme meg gjennom semesteret? Etter mye prøving og feiling klarte jeg til slutt, ved hjelp av et disiplinert regime med korte leseintervaller og lange pauser, å fullføre. Jeg fikk til og med godt resultat på eksamen, men det hadde kostet: Da semesteret var over gikk det opp for meg at jeg ikke hadde hatt tid til å trene, være sosial eller gjøre noe hyggelig hele semesteret - jeg hadde bare studert eller sovet. Det var ikke et godt halvår. I ettertid ser jeg at jeg burde ha ventet litt til med å gjenoppta studiene, og derfor gidder jeg ikke å gjøre samme feilen en gang til.

Det er gått over 17 måneder siden transplantasjonen, men til tross for det kjenner jeg meg like sliten nå som da det var gått 4 måneder siden første kreftbehandling. Det er tydelig at kroppen har vært igjennom en hel del de siste årene og derfor bruker mye lengre tid på å rehabiliteres. Men jeg kjenner det går fremover, og det er det viktigste; langsom, jevn formstigning er uendelig mye bedre enn det motsatte. Nå har jeg opparbeidet meg et lite energilager som gjør meg i stand til å ta fatt på en spennende høst og en spennende "jobb". Fra og med midten av august skal jeg arbeide i sekreteriatet til Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. Jippi! Det gleder jeg meg SÅ mye til. Grunnen til at jeg skriver "jobb" og bruker anførselstegn er fordi jeg egentlig ikke skal ansettes, men ha arbeidspraksis der gjennom NAV. I mine øyne er det helt genialt. Jeg vet denne høsten vil bli minst like krevende som høsten 2010 når det gjelder å tilvenne meg en normal hverdag, men forskjellen denne gangen er at jeg slipper å ha prestasjonspress hengende over meg. Joda, jeg må jo selvfølgelig utføre arbeidsoppgavene mine på godt vis, men jeg slipper å bli vurdert med karakterer som påvirker fremtidsmulighetene mine. Jeg føler jeg får en trygg opptreningsarena hvor mine kommende kolleger allerede kjenner meg og min situasjon, og hvor jeg kan øve opp konsentrajson og mental utholdenhet i ro og fred. Jeg starter med å jobbe 20 %, og så kan jeg trappe opp stillingsprosenten ettersom tålegrensa tillater det. På den måten vil jeg forhåpentligvis virkelig være klar for å studere når jeg vender tilbake til prestasjonsbenken på Blindern høsten 2015.

Men før høst er det sommer, og Erlend og jeg har store planer. Det vil si at Erlend har klart å overtale meg til å bli med på hans store plan: Bilferie i Nord-Norge med campingvogn. Ja da, dere leste riktig. Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt fan av campingvogn, men Erlend hadde så lyst på denne turen, og siden hele vårt samliv har dreid seg om meg, er det på tide at han også blir prioritert. Og selv om jeg ikke er fan av campingvogn, er jeg jo storfan av Nord-Norge, så det blir sikkert bra. Vi starter turen i Alta, så skal vi til Lakselv og Midnattsrocken, deretter bærer det sørover til Tromsø og familiebesøk der, og så har vi egentlig ikke lagt opp reiseruta videre, annet enn at vi skal innom Lofoten. Dette blir nok en i overkant krevende ekspedisjon for min del, så jeg har sagt til Erlend at jeg har ett eneste mål for turen, og det er å sitte i en campingstol og se på havet. Så får han bestige fjelltopper og padle kajakk og surfe og jeg vet ikke hva, mens Tore og jeg chiller. Erlend og jeg har jo to helt forskjellige energinivå, og vi har dermed avtalt at vi selv har ansvar for vårt eget velvære under turen. Det vil i praksis si at jeg blir nødt til å holde igjen på aktivitetene, mens han på eget initiativ må gå inn for å gjøre det han vil. Så blir vi begge to fornøyde. Vi skal bruke to og en halv uke fra Lakselv til Trondheim, og dere kan følge ferden på Veien tilbake igjen til facebookside.


God sommer, alle sammen:)



6 kommentarer:

Anonym sa...

Gratulerer så mye med "jobben", det må jo være midt i blinken for både deg og arbeidsgiver. Er også imponert over den fine avtalen du og kjæresten har om aktivitetsnivået i ferien, jeg likte godt formuleringen om å ta ansvar for eget velvære. Riktig god tur!

MeG

Anniken sa...

Takk:) Gleder meg veldig til å ha noe å gå til igjen. En litt mer normal hverdag skal bli gull!

Og så er det fint med litt forventningsavklaringer i forkant av en lang ferietur. Vi er veldig fornøyde med avtalen vår:)

Riktig god sommer til deg.

Ole Petter sa...

Hei! Så flott å se at du skal egasjere deg i Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. Jeg det et kjempetiltak, og jeg ønsker deg all lykke til! Jeg har også ønske om å være en bidragsyter i denne gruppen, da jeg selv er rammet av blodkreft - snart frisk, håper jeg!

Anonym sa...

Det er en fordel å være ressurssterk i kreftverdenen og det er DU og din mann. Lykke til med jobben, du har god erfaring, dessverre, overkvalifisert heter det ellers i yrkeslivet. NAV stopper utbetalingene hvis jeg ikke starter på AB (arbeid med bistand) i august. Jeg skal gjøre så godt jeg kan, uten penger er jeg jo lost uansett. Fortsatt god sommer!

Anniken sa...

Så kult at du også vil være med i UG, Ole Petter:) Håper å se deg snart i en eller annen UG-sammenheng. Lykke til i siste innspurt av behandlingen.

Anniken sa...

Ja, denne jobben føler jeg meg i høyeste grad kvalifisert for;) Lykke til med AB i august. Håper det blir ålrait:) Fortsatt god sommer til deg også.

Legg inn en kommentar