søndag 8. februar 2015

Kampen for livet - kreft, håp og kjærlighet

En oktoberdag i 2009 våknet jeg av at jeg hostet blod. Det ble starten på en fem år lang kreftreise. En reise så krevende, utmattende og fortvilende at hadde jeg visst veien jeg måtte gå for å komme hit jeg er i dag, hadde jeg gitt opp med en gang.

En augustdag i 2009 traff jeg mannen i mitt liv. Det ble starten på et hittil fem år langt forhold. Et forhold så sterkt, trygt og godt at hadde det ikke vært for Erlend, vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha maktet å komme hit jeg er i dag.

I fem år har jeg skrevet blogg om livet mitt. Om livet med kreft. Om livet med Erlend. Nå er disse fem årene samlet mellom to permer i en bok. "Kampen for livet" er vår kjærlighetshistorie – en kjærlighetshistorie ispedd litt kreft.

Boka har med elementer av bloggen, men bloggen og boka er to vidt forskjellige ting. Det har alltid forundret meg at folk har sett på tekstene mine på bloggen som veldig åpne. Joda, de har representert biter av virkeligheten, men kun på et overordnet plan. Bloggen har beskrevet de store linjene – boka beskriver hvordan de siste årene egentlig har vært.

I fem år har jeg blogget om oppturer og nedturer. Nå er det to år siden jeg var ferdigbehandlet for min tredje runde med kreft. Nå sier jeg takk for meg her inne på bloggen. Veien tilbake igjen gikk aldri til det livet jeg måtte sette på vent da jeg fikk kreftdiagnosen i 2009. Men jeg havnet på en helt ny vei, med opplevelser underveis jeg ikke i min villeste fantasi kunne ha forestilt meg. Jeg husker mai-dagen i 2013 da Schibsted Forlag ringte og spurte om Erlend og jeg kunne tenke oss å skrive bok. Dagen etter ringte Anne Lise Ryel og sa vi kom til å bli tildelt Kreftforeningens hederspris. Jeg trodde verden var blitt gæærn. Det var en bra uke. Andre opplevelser på veien har vært vonde og mørke og vanskelig å se en ende på. Men veien har likevel alltid gått videre til bedre steder, bedre tider, et bedre liv. To år etter siste kreftbehandling lever jeg et godt liv. Litt annerledes enn forventet, men likevel godt. Jeg føler meg dypt takknemlig som kan si det, for det har aldri vært en selvfølge at jeg skulle komme hit.

Så hvorfor har vi skrevet bok om å være kjærester, pasient og pårørende? Fordi vi gjerne skulle ha likt å lese denne boka da alt var på sitt verste. Kreftbøker ender ofte med at hovedpersonen dør. Jeg er fremdeles i live. Og Erlend er fremdeles ved min side.

Kjenner dere igjen forsidebildet?


Kampen for livet – kreft, håp og kjærlighet kommer i butikkene i løpet av uka, og kan bestilles på nett hos f.eks. Norli. Schibsted Forlag gir 10 kr for hver solgte bok til Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. Dere kan også lese et utdrag fra boka her.

Takk for alle kommentarer og støtte gjennom disse årene. Det har betydd mer enn dere aner. Dere kan fremdeles følge veien videre på Facebook. Vi sees der!